Frankenstein ble publisert i 1818 og står som et banebrytende verk i både gotisk og science fiction-sjangeren. Skrevet av Mary Shelley, dykker denne fortryllende romanen ned i dypet av menneskelig ambisjon, grensene for vitenskapelig utforskning og konsekvensene av å spille gud.
Historien dreier seg om den ambisiøse vitenskapsmannen Victor Frankenstein, hvis nådeløse jakt på kunnskap fører ham til et vågalt eksperiment: han søker å overvinne selve døden. Drevet av et ønske om å låse opp livets hemmeligheter, setter Victor sammen en menneskelignende skapning fra gjenopplivede kroppsdeler. Men denne skapelseshandlingen setter i gang en kjede av hendelser som for alltid vil forandre livet hans og livene til de rundt ham.
Romanen utfolder seg gjennom en serie brev og fortellinger, og forteller om Victors reise fra det iskalde landskapet i de sveitsiske alpene til de dystre laboratoriene i Ingolstadt. Skapelsen hans, det navnløse monsteret, blir en tragisk skikkelse – et vesen som blir avvist av samfunnet, som lengter etter aksept og forståelse. Mens skapningen streifer rundt i øde vidder, kjemper den med sin egen eksistens og plagene den blir påført.
Shelley vever mesterlig inn temaer om vitenskapelig etikk, monstrositetens natur og konsekvensene av ukontrollerte ambisjoner inn i stoffet i fortellingen hennes. På bakgrunn av Europa på slutten av 1700-tallet reiser hun dype spørsmål om grensene for menneskelig kunnskap og ansvaret som følger med å utøve slik makt.
Romanens stemningsfulle omgivelser – der iskalde topper møter mørke laboratorier – speiler de interne kampene som karakterene står overfor. Etter hvert som den industrielle revolusjonen og vitenskapelige fremskritt omformer samfunnet, blir *Frankenstein* en refleksjon av sin tids kulturelle bekymringer. Shelleys utforskning av annerledesheten – både i form av monsteret og Victors egen hybris – gir gjenklang selv i dag.
Frankenstein har inspirert en rekke tilpasninger, inkludert ikoniske filmversjoner som 1931-klassikeren regissert av James Whale, med Boris Karloff som det uforglemmelige monsteret. Utover kino fortsetter moderne nytolkninger innen litteratur, film og andre medier å utforske Shelleys temaer, og tilpasse dem til nye kontekster.
I denne historien om ambisjoner, skapelse og uhyrlighet minner Shelley oss om at handlingene våre har konsekvenser – enten vi prøver å trosse døden eller skape liv. Når vi ser ned i avgrunnen av vitenskapelige oppdagelser, må vi trå forsiktig, for grensen mellom skaperen og skapelsen visker ut, og konsekvensene kan bli mer uhyrlige enn vi forestiller oss.
Du kan lese offline