Bhagavad-gita kommer til oss i form av en slagmarkdialog mellom Lord Sri Krishna og krigeren Arjuna. Dialogen foregår like før begynnelsen av det første militære engasjementet i Kurukshetra-krigen, en stor broderkrig mellom Kauravas og Pandavas for å bestemme Indias politiske skjebne. Arjuna, som glemmer sin foreskrevne plikt som en Kshatriya (kriger) hvis plikt er å kjempe for en rettferdig sak i en hellig krig, bestemmer av personlige motiverte grunner ikke å kjempe. Krishna, som har avtalt å fungere som sjåfør for Arjunas vogn, ser sin venn og hengivne i illusjon og forvirring og fortsetter å opplyse Arjuna om hans umiddelbare sosiale plikt (varna-dharma) som en kriger og, enda viktigere, hans evige plikt eller naturen (Sanatana-dharma) som en evig åndelig enhet i forhold til Gud.
Dermed overskrider relevansen og universaliteten til Krishnas lære den umiddelbare historiske rammen av Arjunas slagmarkdilemma. Krishna snakker til fordel for alle sjeler som har glemt deres evige natur, det endelige målet for tilværelsen og deres evige forhold til ham.
Bhagavad Gita er kunnskap om fem grunnleggende sannheter og forholdet mellom hver sannhet og den andre: Disse fem sannhetene er Krishna, eller Gud, den individuelle sjel, den materielle verden, handling i denne verden og tid. Gita forklarer tydelig naturen til bevissthet, selvet og universet. Det er essensen av Indias åndelige visdom.