Bøkene til Esra, Nehemia og Esther avslutter de historiske bøkene i Bibelen slik de finnes i den nåværende bibelske orden. Esra ble skrevet i det 5. århundre f.Kr., sammen med Nehemia og Ester. Det handler om tilbakekomsten av restene fra det persiske imperiets fangenskap. Det er lagt vekt på gjenoppbyggingen av templet. Bøkene inneholder omfattende genealogiske opptegnelser, hovedsakelig med det formål å fastslå kravene til prestedømmet fra Arons etterkommere. Nehemia registrerer de siste historiske hendelsene i Det gamle testamente, og bærer historien til ca. 430 f.Kr.. Det legges vekt på gjenoppbyggingen av Jerusalems murer. I likhet med Ezra inneholder denne boken omfattende genealogiske opptegnelser som identifiserer rekkefølgen av prestedømmet. Hovedpersonene i denne boken er Esra og Nehemja. Selv om tempelet var blitt gjenoppbygd, som beskrevet av Esra, var byens murer fortsatt i ruiner på grunn av folkets apati. Elleve ganger i teksten er det nedtegnet at Nehemja var engasjert i bønn. Esther handler om Guds forsynsmessige omsorg og avslutter den historiske delen av Det gamle testamente. Den registrerer hendelser som skjedde da jødene var fanget i Persia. Ester var en jødisk jomfru som tjente som dronning av Persia. Hun brukte denne posisjonen til å redde folket sitt fra massakren.